Denne influensaen skyldes et nytt virus som få er immune mot ( dvs har ikke motstandsstoffer mot). De fleste blirheldigvis ikke mer syke enn ved vanlig influensa, men flere blir syke.
Symptomer på influensa
- feber
- hoste
- vond hals
- kroppsverk
- hodepine
- frysninger
- tretthet
- diaré/oppkast
Sykdommen starter vanligvis med feber og sykdomsfølelse. Har du slike symptomer er det antagelig den nye influensaen.
Følg disse rådene
- hold deg hjemme 7 dager etter at du ble syk
- hold syke barn hjemme fra skole og barnehage like lenge
- ta imot hjelp og omsorg, men unngå mest mulig nær kontakt med andre
- gjør ellers som du pleier når du er syk, bruk eventuelt febernedsettende, hvil, drikk mye og følg rådene om nysing og håndvask
- hvis du trenger kontakt med helsetjenesten, ta kontakt via telefon så du ikke smitter andre
Kontakt helsetjenesten hvis
- du føler deg veldig syk
- du har symptomer og du selv, eller andre du bor sammen med, tilhører risikogruppene
Tiltak som kan hjelpe til med å hindre spredning av viruset er som ved vanlig influensasykdom:
- Begrens nær kontakt med syke personer. Den som er syk holder (om mulig) en avstand på minst én meter til friske personer for å unngå smittespredning, og bruker gjerne munnbind når de må oppholde seg i nærheten av andre smittemottagelige personer.
- Dekk til nese og munn med et papirlommetørkle når du hoster eller nyser, og kast lommetørkleet rett etter bruk. Vask så hendene.
- Vask hendene ofte med såpe og vann, spesielt hvis du hoster/nyser. Alkoholbaserte hånddesinfeksjonsmidler er også effektive.
Råd til personer med økt risiko for influensa og komplikasjoner
Erfaringer fra andre land viser at noen grupper er mer utsatt for komplikasjoner og død av ny influensa A(H1N1). Disse gruppene vil få særlig oppmerksomhet med tanke på behandling ved sykdom, forebyggende behandling dersom husstandsmedlemmer er syke og sykehusinnlegging ved behov.
Per 14.08.2009 regnes følgende som risikogrupper:
- Voksne og barn med kroniske luftveissykdommer (inkludert astma), spesielt personer med nedsatt lungekapasitet
- Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon (høyt trykk i lungekretsløpet)
- Voksne og barn med nedsatt infeksjonsresistens
- Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2)
- Gravide
- Voksne og barn med kronisk nyresvikt
- Personer med nedsatt mekanisk ventilasjonskapasitet pga ekstrem overvekt eller kronisk, alvorlig nevrologisk sykdom
Personer som er over 65 år (inkludert beboere på alders- og sykehjem) smittes i mindre grad enn yngre personer av den nye influensaen, men hvis de først blir syke er de mer utsatt for komplikasjoner.
Hvis du er i tvil om du tilhører risikogruppen, ta kontakt med behandlende lege.
Pleie av influensasyke i hjemmet
Under influensasesongen hver vinter vil mange husstander oppleve at en eller flere personer får influensa og pleies hjemme av andre. Folkehelseinstituttet gir her råd om hvordan slik pleie kan skje best mulig for den syke og med minst mulig risiko for at andre blir smittet. Disse rådene kan også benyttes ved den nye influensa A(H1N1) - svineinfluensa.
Hvordan skal man ta vare på den syke?
Sørg for at den syke får hvile og nok drikke.
Smerter og feber kan dempes med paracetamol (Paracet, Paracetamol, Panodil, Pamol eller Pinex). Acetylsalisylsyre (Albyl-E, Aspirin, Dispril eller Globoid) skal ikke gis til barn og unge med influensa.
Når bør lege kontaktes?
Kontakt helsetjenesten hvis den syke føler seg veldig syk eller tilhører risikogruppene, eller bor sammen med andre som tilhører risikogruppene.
Ring lege straks dersom den syke:
- har tungt for å puste eller har smerter i brystet '
- har fiolett eller blålig farge på leppene
- har tegn på å være dehydrert, som tørrhet i munnen og særlig sparsom vannlating
- kaster opp og har problemer med å holde på drikke slik at det er fare for uttørring
- får anfall med kramper eller lignende
- ikke reagerer som normalt eller virker forvirret
Hvordan smitter influensa?
Influensa smitter ved kontakt mellom mennesker. Smitteoverføring skjer ved hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker.
Influensaviruset finnes i luftveiene. Smittefaren er derfor størst dersom den syke hoster eller nyser rett på en annen person.
Den syke kan også få viruset på hendene. Viruset kan så overføres fra hendene til gjenstander (dørhåndtak mv) der det kan leve et par timer. Andre kan få viruset på sine hender og føre det inn i nese eller munn. Sjansen for å bli smittet på denne måten er liten.
Hvordan redusere risikoen for smitte til andre personer i hjemmet?
Begrens antall personer som har kontakt med den som er syk, for eksempel ved at kun én i hjemmet utfører oppgavene med omsorg og pleie av den syke. Unngå besøk til den syke.
Begrens hvilke rom den syke oppholder seg på, for eksempel eget soverom og eget bad hvis mulig. Hold døren til rommet lukket.
God håndhygiene er viktig for alle som er i hjemmet. Vask hyppig hendene med såpe og vann eller desinfiser hendene med desinfeksjonssprit. Hver person i hjemmet bør bruke eget personlig håndkle til å tørke hendene etter vask.
Også den syke bør hjelpes til å ha god håndhygiene. Har man desinfeksjonssprit, kan denne stå lett tilgjengelig ved sengen.
Den syke bør bruke papirlommetørklær ved hosting og nysing. Ha en plastpose ved sengen som den syke kan kaste brukte papirlommetørklær direkte i.
Munnbind kan brukes av de som hjelper og har nær kontakt med den syke. Bruk engangs munnbind når du er nær (mindre enn en meter) den syke og ta det av og kast det direkte i søppelpose hver gang du går ut av rommet. Vask eller desinfiser hendene straks munnbindet er tatt av.
For ytterligere informasjon: www.pandemi.no