Folk flest ferdes i naturen for å oppleve fred og ro. Det er viktig å ta vare på denne muligheten til naturopplevelser og avkopling i friluft. Uforstyrret og uberørt natur er noe av det mest særpregede og verdifulle vi har. For at skog og fjell skal være mest mulig fri for motorstøy, har vi et lov- og regelverk som begrenser bruken av motorkjøretøyer i utmark.

Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt (jfr. § 3 i motorferdselloven). Samtidig er snøskuter og traktor et praktisk og nødvendig fremkomstmiddel for mange. Regelverket er forholdsvis innviklet og omfattende. Det er derfor viktig at brukerne kjenner reglene, slik at man kan innrette seg lovlydig. Noen kjøreformål (hjemlet direkte i motorferdsellovens § 4 og motorferdselsforskriftens § 2 og § 3) kan gjennomføres uten dispensasjon, mens andre formål krever skriftlig søknad og kommunal behandling. Kommunen kan etter skriftlig søknad tillate nyttekjøring for andre formål enn de som direkte framgår av loven når det foreligger særlige behov som ikke kan dekkes på annen måte, og som ikke knytter seg til turkjøring.

Nedenfor følger noen av de viktigste unntakene som har direkte hjemmel i motorferdselsloven med tilhørende forskrift, der man ikke trenger særskilt dispensasjon:

Kjøring med snøskuter på snødekt mark uten søknad

Det er tillatt med ”nødvendig” person- og godstransport til og fra fast bosetning.

I sammenheng med utøving av jordbruk og skogbruk er det tillatt å frakte personer og varer. Det må dreie seg om reell næringsmessig virksomhet, og drifta må være knyttet til en eiendom på minimum 5 dekar innmark eller 25 dekar produktiv skog. Dette gjelder også innehavere av almenningsrettigheter som driver aktivt jord- og skogbruk av et slikt omfang som nevnt ovenfor. Nødvendig transport av ved (også til eget bruk) anses som ledd i næringen, og er derfor tillatt. Drift av utleiehytter, jakt, fangst, fiske og bærsanking regnes ikke som jordbruksnæring i denne sammenheng.

Det er tillatt med snøskuterkjøring på snødekt innmark når grunneier har gitt tillatelse til dette. Setervoller som ligger i utmarka blir regnet som utmark. Hvorvidt et område regnes som innmark eller utmark i forhold til motorferdselloven, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet på bakgrunn av stedets beliggenhet og bruk. 

Det er tillatt å transportere ved fra egen eiendom til egen fast bopel.

Os kommune har skiløypekart.

I tillegg er det tillatt med motorisert ferdsel uten søknad i forbindelse med politi-, ambulanse- og redningstjeneste og oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov, offentlig post og teletjenester, forsvarets øvelser, forflytninger og transporter.

Kjøring med motorisert kjøretøy på bar mark uten søknad

Bruk av motorkjøretøy er tillatt i forbindelse med transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort. Det gis ikke adgang til transport av jegere og utstyr ut i jaktterreng, eller under utøvelsen av jakten. 

 

Os kommune har verneområder av ulike typer innenfor kommunegrensen. I disse områdene er det strengere regler for motorisert ferdsel enn det som følger av motorferdselloven/nasjonal forskrift. På bakgrunn av vernebestemmelsene for disse områdene skal det søkes om tillatelse for bruk av motorisert ferdsel. Det er lokal forvaltning av Forollhogna nasjonalpark, og Os kommune har forvaltningsmyndighet for verneområdet. For øvrige verneområder er Fylkesmannen i Hedmark forvaltningsmyndighet. Søknader her sendes til Fylkesmannen i Hedmark v/Miljøvernavdelingen, PB 4034, 2306 Hamar for behandling etter verneforskrift.