Reglene for boplikt finnes i konsesjonsloven.
Formålet med boplikten er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern av produksjonsarealene i landbruket, og sikre eier- og bruksforhold som ivaretar hensynet til landbruket, bl.a. med tanke på:
- framtidige generasjoners behov
- landbruksnæringen
- behovet for utbyggingsgrunn
- hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser
- hensynet til bosettingen.
Erverv fra slekt
Personlig boplikt oppstår ved erverv av landbrukseiendom innenfor slekten og gjelder bebygd eiendom der fulldyrket og overflatedyrket jord er mer enn 25 dekar, eller eiendom har mer enn 500 daa produktiv skog. Den lovbestemte boplikten er en forutsetning for at noen med odelsrett eller nær slekt kan erverve en landbrukseiendom konsesjons-fritt. Den som ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen innen ett år, må søke konsesjon. For å oppfylle boplikten må den nye eieren bo der i minst fem år.
Andre erverv
Eiendom som ikke overtas fra nær slekt er konsesjonspliktig dersom den er bebygd og har totalareal på over 100 daa, eller har fulldyrket og overflatedyrket jord på mer enn 25 daa. I konsesjonsvurderingen har landbruksmyndighetene plikt til å vurdere om det er nødvendig å sette boplikt som et vilkår og om boplikten skal være personlig.
Kommuner med 0-konsesjonsgrense
I kommuner som har innført 0-konsesjonsgrense etter § 7 i konsesjonsloven, vil boplikten gjelde alle eiendommer som er eller har vært i bruk som helårsbolig opp til 100 daa totalareal. I slike tilfeller kan boplikten oppfylles ved utleie.